Om Svalandsgubben Skauløp
Svalandsgubben Skauløp har blitt et begrep blant både eliteløpere og
mosjonister. Hvert år siden oppstarten i 1974 er siste søndagen i oktober dagen
det snakkes om. Når det tradisjonsrike arrangementet skytes i gang med mauser den
28. oktober 2012 er det for 39. gang, fortsatt i den beste alder for seigpinte
langdistanseløpere.
Kirsebærtre
Det begynte som en (vill?) ide under kirsebærmauling i tuntreet på
gården til Kristian Svaland på Svalandsheia i Birkenes allerede under bærhøsten
i 1973. Han hadde besøk fra dalstroka nedenfor av brødrene Trygve og Torfinn
Løland, som aldri var vanskelige å få opp i et overmodent kirsebærtre. På den
tida. Stemninga var høystemt og for oppadgående etter hvert som løypetraseen
ble diskutert. Kanskje hadde frukten begynt å gjære.
Skepsis
I begynnelsen var det noen skeptikere som mente at ideen var altfor
vill og løypa altfor hard. En av de aller største idrettsprofilene i bygda
påsto sogar at det ville komme toppen fem stykker til start, og han navnga dem!
Da påmeldingen (første året) passerte 50 meldte han seg på sjøl. Siden har
deltakerantallet vokst til 639 i 2011. Over 400 av disse tok for seg den
lengste løypa. Fortsatt er det sånn at mange bruker sine siste krefter på å
stønne ”aldri mer” når de går el. lign. i mål. Men folk er upålitelige og
glømmer fort. De kommer igjen.
Kjentfolk
Svalandsgubben har vært heimsøkt av mange verdensmestere og
norgesmestere opp gjennom årene. Orienteringsløpere i verdenseliten har vært
med mange ganger og satt sitt preg på resultatlistene. Skiskyttere,
langrennsløpere, langdistanseløpere og syklister i verdenstoppen har vært
gjennom, mange med OL- og VM-medaljer. Reidar Andreassen, Jan Fjærestad, Egil
Johansen, Solveig Pedersen, Trude Harstad, Holger Hott, Dag Otto Lauritzen,
Øystein Sylta, Baptiste Rollier, Sophie Villeneuve og Kjersti Karoline
Danielsen for å nevne noen få av mange. Og unge Eirik Gramstad med et fantomløp
i 2011.
66,67 % av oppfinnerne har deltatt alle gangene. Som de eneste.
Miljøet
Likevel er det mosjonistene som dominerer. I Svalandsgubben Skauløp er
det viktig å springe fortere enn i fjor, aller helst sette ny pers. I hvert
fall slå naboen. Eller kollegaen. Det er alltid spennende å se om bekkene må
forseres ved hopping, vassing eller svømming, om veistubbene med asfalt gjør
beina enda stivere enn sist, om det er enda glattere ned fra heia i år osv. Det
ideelle for de verste martyrene er om det har vært akkurat passe nattefrost i
myrene sånn at det bryter gjennom isskorpa for hvert steg.
De virkelig gode løperne kan satse mot Drømmegubben under 2 timer (jfr
Dream Mile), andre har andre drømmegrenser, 2:30 eller 3 timer eller det som
verre er. Mange har erfart at det blir tidlig mørkt om kveldene seinhøstes.
Jubileum
Det er moro og løpe Svalandsgubben. Og vondt. En spesiell episode
huskes av mange: Kirsebærtreet i tunet på Svaland måtte vike plassen og
setehuset måtte bygges på for å samle hele idrettsfamilien på Svaland rundt
bordet i nytt, stort kjøkken. Da måtte løypa forlenges rundt det nye
hushjørnet. 30-årsjubileet i 2003 ble markert ved at løypa igjen gikk etter den
opprinnelige traseen, - gjennom huset! Inn ganga, gjennom kjøkkenet og ut fra
staua direkte på jordet. Etterpå ble det golvvask.
Løypene
- 27 km herrer og damer
Den opphøyde debatten i kirsebærtreet endte med ei 27 km lang rundløype
med start og mål i Birkenesparken, som er Birkenes IL’s anlegg på Birkeland. Da
dette startet i forrige årtusen var målemetodene noe mer romslige, men faktisk
var løypa opprinnelig temmelig nøyaktig 27 km med temmelig omtrentlig 800
høydemeter stigning underveis.
Store utbygginger av industriområde, nytt byggefelt, midlertidig
stengning av den gamle Flakkebruna før den blei restaurert, utbedring av noen
driftsveier i skauen og nytt kjøkken på gården til Kristian har ført til noe
varierende lengde opp gjennom årene. Dessuten har fløm i Hønsehølen et par
ganger tvunget løperne til å ta en mye lettere snappvei.
Derfor må Adelskalenderen tas med ei klype salt eller to. Tidene er
riktige, mens løypa altså kan ha hatt noe forskjellig lengde. Til gjengjeld
blir den stadig djupere en del steder, noe som har satt tydelig preg på tidene
de gangene det har vært barfrost.
Nå i moderne tid får vi en del hint om at løypa er altfor kort. De
fleste påstander ligger på 25,7 til 25,9 km. Til det er å si: Hiv GPS’en så
langt ut i myra du kan og spring ei runde til om det ikke er nok.
Svalandsgubben tviholder på sitt varemerke:
”Svalandsgubben Skauløp 27 km”
Andre saker vi får noen henvendelser om er aldersinndeling og et
kortere alternativ for menn. Svalandsgubben liker ikke forandringer, og endrer
seg sjelden frivillig.
Riktignok har voksesmerter ført til modernisering i tidtakerbua, men
det gamle, enkle prinsipp om bare en klasse står fortsatt sterkt. Om kortere
manneløype er Svalandsgubben mer hardfør: Hva er vitsen med å springe Oslo
Marathon hvis du bare skal springe halvmaraton? Med andre ord: Livet består av
tre faser; 1. Du er for ung til å løpe Svalandsgubben. 2. Du løper
Svalandsgubben. 3. Du er for gammel til å løpe Svalandsgubben.
- 15 km herrer junior
I hine hårde dager i 1973 var det både sømmelig og naturlig å tilby
framstyvingene blant gutter som skulle bli menn ei juniorløype. Det er de siste
15 km av 27 km’en. Et viktig argument for i si tid å velge Trongedal sentrum
som startsted, var at det var den eneste plassen det gikk an å snu med buss. I
dag synes mange hardtsatsende ungdommer at dette er et godt sportslig tilbud,
sjøl om de må vente til de har fullført den voksne løypa før de blir registrert
som ekte svalandsgubbefullførere. Til gjengjeld blir de ganske raust premiert.
- 12 km damer
Enda mer sømmelig og naturlig var det å gi damene ei lett løype. De
fikk ei kort løype med (nesten) bare nedoverbakke, med start på løypas høyeste
punkt, - Svalandstårnet (332 moh).
Løypa er de siste 12 km av 27 km’en. Det har vist seg siden at dette
var en grov, grov undervurdering av framtidas damer.
Husk at dette var ei anna tid. Det var komplett utenkelig at noen dame
noen gang skulle gi seg i kast med 27 km’en frivillig. En IKEA-versjon av
Ingrid Hadler hadde nylig blitt smuglet inn på en nattetappe i Tiomila, - der
var det damer forbudt! Skiskyting for kvinner var ikke oppfunnet,
langrennsjentene gikk 5 km og Grete Waitz sprang 800 meter. Svalandsgubbens 12
km var stygglangt for damene! På kanten til uanstendig. Nå i tida er det like
mange damer som velger den lange 27 km’en som den korte opprinnelige dameløypa.
Det er imponerende. Noe godt har likestillingspolitikken ført til.
Svalandsgubben har så langt valgt å la damer i alle aldre velge løype.
Noen vil hevde at det ikke er konsekvent i forhold til det som står skrevet om
MENN ovenfor. Om noen år er muligens 12 km’en bare for damer junior, mens damer
senior MÅ gyve på den lange løypa. Svalandsgubben synes ikke likestillinga er
kommet helt dit ennå. Men hvem vet, kanskje vil framtidas historikere få seg en
god latter.
Å gå motsatt vei, å la voksne menn løpe kortversjoner, er derimot ikke
aktuelt som dere skjønner av det over. Likestilling er rare greier.
- 5 km Minigubben
Det gikk noen år, så fikk gutter og jenter også et tilbud. Minigubben
på 5 km med start ved Norges nest største tre, den nesten 1100 år gamle
Mollestadeika, er de siste 5 av 27 km’en. Den samler de yngste, opptil 16 år
offisielt. Men de aller fleste 15- og 16 åringer velger henholdsvis 15/12 km.